DIS-Norge
 
  English Norsk  

Slektsforskning i Akershus

Her vil det etter hvert komme tips og gode ideer for hver enkelt kommune i Akershus. Har du noe å bidra med, send en epost til styret@oa.disnorge.no

 

Kommune: Eidsvoll
Her er lenke til mer omtale

Her er noen tips om hvilke kilder som finnes for perioden1650-1877 og hva de forteller oss. Dette er tilrettelagt etter en artikkel av Trond Øivindsson Lunde i DISputten 3/2010.

Natta til 9. januar 1877 brant Eidsvoll prestegard ned til grunnet. Ingen omkom i brannen, men kirkebøkene tilbake til 1681 gikk tapt sammen med hele prestearkivet.

Hurdal og Feiring ble eget prestegjeld fra 1777, og vi har heldigvis derfor kirkebøkene for dette området bevart fra da.

Klokkerbøkene er bevart fra 1861. Ved årsskiftet 1860/61 ble klokkeren i Hurdal, Joakim Johannessen, klokker i Eidsvoll. Takket være han har vi klokkerbøker for hovedsoknet fra og med januar 1861.

Klokkerbok1

Klokkerbok2
 

Det er dessverre mangler i klokkerbøkene:
- konfirmerte i hovedsoknet 1861
- konfirmerte i Langset 1863-77
- gravlagte i Langset 1871-75.

Antakelig var det ikke ført klokkerbøker før 1861

Døpte 1861-76

Vigde 1861-76

Gravlagte 1861-76

Konfirmerte 1861-76


Lassens kirkebokavskrifter 1688-1856

I slutten av 1850-åra var byråsjef Wilhelm Lassen i Eidsvoll og gjorde avskrifter av kirkebøkene. Han har i hovedsak notert utenlandskklingende navn, det han oppfattet som ”nobiliteter”, men også noen vanlige bønder og jernverksfolk er nevnt. Avskriftene ligger på Digitalarkivet

Skoleprotokoller

For Langset skole er det tilgjengelig skoleprotokoller fra 1859 til 1896

Dødsfallslister fra 1815

I sorenskriverarkivet finnes det dødsfallslister fra og med 1815. Disse er antakelig mangelfulle. Navn, yrke, stand, bosted og som oftest alder på avdøde, ektefelles navn. Læreren Otto Nordheim gjorde en avskrift av disse listene

En database bygget på Otto Nordheims avskrifter er også tilgjengelig

Vi har også en dødsfallsprotokoll 1863-1910 som dekker Eidsvoll, Hurdal/Feiring og Nannestad

Folketellingene 1801, 1865 og 1875

Folketallet i Eidsvoll i 1801: 4 026

Folketallet i Eidsvoll i 1865: 8 263

Folketallet i Eidsvoll i 1875: 7 613

Folketellinga 1865 (gir alder) og 1875 (gir fødselsår). Veit ikke om de er mangelfulle, og det virker ikke sånn. Inneholder navn på husmannsplasser.

En nærmere studie av tallene for 1865
 

Prestegjeld/sted Antall
Personer med fødested i Eidsvoll
Oslo 393
Ullensaker 206
Nannestad 16
Nes 134
Stange 65
Nord-Odalen 15
Hurdal/Feiring 84
Eidsvoll 6 858

 

Fylke Antall
Eidsvollinger i hele Norge i 1865
Østfold 40
Akershus 7 497
Oslo 393
Hedmark 148
Oppland 59
Buskerud 35
Vestfold 22
Telemark 9
Aust-Agder 6
Vest-Agder 7
Rogaland 1
Hordaland 1
Møre og Romsdal 1
Sør-Trøndelag 7
Nord-Trøndelag 3
Hele Norge 1865 8 230

Bare Sogn og Fjordane, Troms og Finnmark er fri for eidsvollinger 1865.

 

Kommunikantbøkene

Kommunikantbøker fra 1821. Delt opp i gifte mannfolk med ”Q”,  eks. Anders Amundsen Elstadeie Q. Enkemenn, enker, drenger og piger. Den eldste boka 1821-34 ligger på Digitalarkivet.

Vi finner hvert år lister over konfirmanter. 

De øvrige 3 protokollene fra 1834 til 1880 har Kari Thingvold fotografert.
 

Øvre Romerike sorenskriveri
Katalog B 11, 9 f

Rettergang

1. Tingbøker

Tingbok er en rettsprotokoll som føres ved tinget (derav navnet tingbok). Tingboken dokumenterer de rettslige avgjørelsene ved tinget. Hovedobjekt er det enkelte tingmøte /rettsmøte og sakene som ble behandlet på møtet. Norske Lov av 1687 bestemte at sorenskriveren i tillegg til tingbøker også skulle føre dombøker, skjøte- og pantebøker. Dette førte til at tingbøkene mer ble referatbøker fra tinget.

Bygdetinget skulle opprinnelig holdes hver måned. Når tinget var lovlig satt, ble først alle offentlige dokumenter og kunngjøringer lest opp; deretter private dokumenter (skjøter, pantebrev mv.), lysing i kull og kjønn og tingsvitner. Etter at sorenskriveren hadde gjort seg ferdig med tinglysningene, skulle retten behandle de sakene som var innstevnet, først “kongens saker” og etterpå de andre sakene. Tingboken forteller både om mer offentlige handlinger og har samtidig opplysninger om mer daglige gjøremål og hendelser. De offentlige straffesakene gjelder bl.a. drap – også barnedrapssaker. De kan videre omhandle tyveri, ekteskapsbrudd, trolldomssaker eller andre “mindre” alvorlige straffesaker
Tingbøker for Eidsvoll/Øvre Romerike går tilbake til 1651 (72 bind til 1848).

2. Ekstrarettsprotokoller:

fra 1759 (19 bind)

3. Domsprotokoller

Domsprotokollen dokumenterer rettslige avgjørelser (dommer).
Hovedobjektet i domsprotokoller er dommen med premisser og domsslutning. I de eldste domsprotokollene kan hele domsakten med fremlagte dokumenter være innført.

4. Pantebøker

Fins fra 1828. De inneholder rettsgyldige avskrifter eller gjenparter av dokumenter som er innlevert og godtatt til tinglysing. Dokumentene står i kronologisk rekkefølge etter når de ble tinglyst. De eldste pantebøkene, som kan gå helt tilbake til slutten av 1600-tallet, er håndskrevne protokoller. Nyere pantebøker er samlepermer som inneholder dokumentgjenparter.
Panteregistrene er registre som skal lette framfinningen i pantebøkene. Fra begynnelsen av 1800-tallet er panteregistrene ordnet som kronologiske oversikter for hver enkelt grunn-eiendom. Registrene viser til hvor de tinglyste dokumentene finnes gjengitt i sin helhet (panteboknummer og sidetall, eventuelt dagboksnummer). Fra 1688 (17 bind). Tinglyste dokumenter fra 1812.

5. Skifteprotokoller

I Kristian 5.s norske lov ble offentlig arveskifte påbudt når avdøde etterlot seg umyndige, fraværende eller utenlandske arvinger, eller når det ikke var arvinger. 1683-1845 Øvre Romerike, 26 protokoller, de fleste er filmet. Eidsvoll sorenskriveri, med Hurdalen/Fering, Nannestad og Eidsvoll fra 1845. Uvurderlig kilde: navn på avdøde, evt. ektefeller, barn og deres alder, verger til barna: ofte familie, eks. farbror, morbror. Kreditorer, debitorer, besetning, skjøter, avlinger.

Skifteprotokollene ligger nå på Digitalarkivet under Skannet skiftemateriale; protokoll1 og protokoll2.

6. Auksjoner

Aukskjonsprotokoller fra 1711 (21 bind). Sluttede auksjoner fra 1809

7. Vergemål

Fortegnelse over myndlinger fra 1807

Overbergamtet

1621-1830. Katalog nr. 1114/01

-10 b. Skifteprotokoll for de søndenfj. Bergverker udenfor Kongsberg 1758-1778

-Skifteprotokoll for de søndenfj. Bergverker udenfor Kongsberg 1776-1807 1 bind

Disse inneholder kun plasser ved Eidsvoll verk, noen plasser i Gullverket, Feiring jernverk

Lensmannsarkivet

Katalog B V, 2 b, Lensmenn, Akershus, Eidsvoll
- utpantingsprotokoller fra 1820
- eksekursjonsprotokoller fra 1870
- fangeprotokoller fra 1821
- auksjonsprotokoller fra 1865
- matriker fra 1838
- valgmanntallsprotokoller 1846
Lensmannen førte også lister over døde fra og med 1855

Militære ruller

Militære ruller, ca. 1640-1858, kan gi oss interessant informasjon om opprinnelsen til de som ble utskrevet til militærtjeneste. Går tilbake til 1600-tallet.
- 2. Akershusiske infanteribrigade 1818-1910. Katalog 1256.2/20
- 3. kataloger: 1256.0/50, I, II, III.
- Akershusiske infanteribrigade, ruller Eidsvoll prestegjeld og sogn, 1834-66. Inneholder fødselsdato på mannfolka fra 1821, fødested, navn på faren og i noen tilfeller også mora nevnt.
- Kommanderende general (KGII), 1768-1814, katalog 1256.2/12 og 13

Kari Thingvold har lagt ut en lang rekke militære ruller.

Rentekammeret – Fogderegnskaper

Skattelister
 

1. Skoskatten 1711.

Ekstraskatter etter forordning av 21.02.1711. Katalog 1145/52, hyllenr. 4 a 12724.
Manntall med 2 selvangivelser for Eidsvoll Inneholder navn på 2 532 personer. For- og farsnavn, sivilstand. Hustruers navn ikke nevnt, står bare som ”hustru”.

Fogderegnskaper 1661-1810, katalog 1145/01 bd. I. Øvre Romerike Fogderi (1678-1809). Inneholder blant annet lister over håndverkere, lister over ”uekte” barn. I listene fra 1796 til 1809 står det ikke navn eller kjønn på barnet, men foreldrenes navn og stand.

2. Ekstraskatten 1762- 72

Riksarkivet. Rentekammeret Fogderegnskap Øvre Romerike. Ekstraskatter

Det er et manntall datert 18.10.1762 og et januar 1763. For 1764 er det to manntall; et fra 01.04. og et ”optagende sin begyndelse 1ste Septbr. For 1766 er det manntall for Jernverket (udatert, kun ”anno 1766”). For 1772 er det manntall for januar. Den nevner kun oppsittere. Jernverket, Hurdals Glassverk og Gullverket er ikke med.

I tillegg til sjølve manntallene, som inneholder navn på oppsittere og husmenn, ektefelle, barn over 12 år, og ellers alle voksne personer, er det i tillegg lister som er delt inn slik:
1. Døde: Fra november 1762
2. De som har fylt 12 år bosted, yrke/familiestilling  og navn
3. Flyttede: flyttet fra og til sted, yrke, navn

1762 (3 033 personer) og 1763 (3 040 personer) er dataregistrert og ligger på Digitalarkivet. Originallistene er avfotografert
 

3. 1810-skatten

 

Sogneprestens og fogdens manntall 1664-66

Papirkopi står ved skranten i RA.

Kommunearkivet

Fra 1837. Her er trukket fram noe informasjon om fattigstyreprotokoller og skoleprotokoller

1. Fattigprotokoller

-Fortegnelse over de fattiglemmer i Eidsvoll Prestegjæld 1840. 1858
-Fortegnelse over de Fattiglemmer i Eidsvold Præstegjeld, som nyde Huuslægd Begyndt 1ste halvaar 1844.
Fattiglemmene B. Fortegnelse over de Fattiglemmer i Eidsvold Præstegjeld, der understøttes med Fødemidler. Begyndt 1ste halvaar 1844. Bortleiede Fastunderstødtede. Fortegnelse over de fattiglemmer i Eidsvoll Prestegjeld 1844.
-Mandatprotokoll over fattiglemmer i Eidsvoll Prestegjæld 1858
1-Skatte/ligningsprotokoll for fattigvesen og skoleskatt 1862
-Kirketiend Mandtal 1870.

Emigranter

Emigrantprotokoller fra 1867 for Oslo finnes på Digitalarkivet.
Om lag 1 100 eidsvollinger utvandra i åra 1866-77. Det opplyses føde- eller hjemsted, alder, og bestemmelsessted.