Medlemsmøte DIS-Oslo/Akershus onsdag 4. januar 2012

60 medlemmer til stede i Wergelandssalen på Riksarkivet da Jan Eide fra Norsk Heraldisk Forening snakket om Heraldikk og litt slektsforsking.

Jan Eide er Forsvarets heraldiske rådgiver, og er ansvarlig for at skilt, medaljer, avdelingsmerker og lignende får en enhetlig utforming. Han tegner og tilpasser heraldiske symboler til vår digitale alder.

 

Historikk:

Det hele startet med menn i rustninger (herolds) som ikke var gjenkjennelige på slagmarken og behovet for å kunne skille venn og fiende. Under korstogene bar ridderne symboler som representerte nasjon eller orden. Seinere var det familier/klaner som fikk egne skjold i mer fargerike og kompliserte utforminger til bruk på turneringer og som symbol for tilhørighet.

Mellom 1125 og 1150 ble våpenkjole med symbol (Coat of Arms) ett militært identifikasjonssystem etter etablerte regler.

 

Enkelte statsoverhoder (konger og keisere) solgte rettigheter til å ha våpenskjold (våpensertifikat) som ledd i finansiering av krig og rike.

 

Utbredelsen av våpenskjold spredde seg fra Europa og ut i verden. Unntaket var USA som gjorde våpenskjold til symboler på den koloniale makten.

Regler for utforming:

Et skjold kan leses og tolkes ut fra fargevalg og bruk av symboler (blasonering).

 

1. Side

Høyre og venstre (dexter og sinister)

 

2. Tinkturer:

Metaller (gull og sølv)

Farger (purpur, rød, blå, grønn og svart)

Pelsverk (hermelin og gråverk)

Skravering beskriver ulike tinkturer ved fargeløse gjengivelser

Ikke metall på metall, farge på farge, pels på pels

 

3. Skjoldformer

 

4. Hjelmutforming

 

5-7.Annet tilbehør (hjelmklede, vulst og hjelmtegn)

Heraldiske figurer med delelinjer, stolper og bjelker (stående og liggende), ulike kombinasjoner lager ulike figurer og mønstre – bør være enkelt og entydig

Alminnelige figurer: fauna, fabeldyr,  flora mm

 

Noen våpenskjold kan ha gitt navn til familier, andre er beskrivende for familiens navn.

Alliansevåpen er felles våpen for to slekter og brukes i enkelte tilfeller av kone og barn for å framheve samholdet mellom slektene.

 

I Norge har vi ingen beskyttelse av rettigheter eller godkjenning av heraldiske våpen. Alle har mulighet til å bruke et eget våpenskjold som del av egen identitet.

Adel kan forbeholde visse elementer (hjelmutforming)

Keiserriker symboliseres av ørner og kongeriker løver.

Et våpenskjold kan være et politisk signal.

Alle norske kommuner har i dag et heraldisk symbol som beskriver kommunen i en historisk, politisk eller geografisk sammenheng.   

Dette var et tema som skapte engasjement hos tilhørerne. Spørsmålene var mange, tolking/lesing av medbrakte eksempler og bistand ved egne utformede våpenskjold. Vi måtte ta med oss dette opp i kantinenen til kaffen og kaka til Carl Birger, for at alle skulle få hjelp og svar.