DIS-Norge
 
  English Norsk  

Minneord om Tore Vøien

 

Tore Vøien
1936 – 2011
 
Plutselig kom meldingen om at Tore var gått bort. Tore som inntil nylig fortsatt var aktiv i organisasjonslivet etter at han var blitt pensjonist. Siste møte i DIS-Norges kontrollkomite meldte han forfall til fordi han ikke var helt i form og kort tid etter døde han.
Jeg møtte ham første gang da vi begge var med i styret i DIS-Oslo/Akershus fra 2004. Tore hadde alt vært med som vara i 2003. Han valgte selv å beholde varaplassen ut perioden 2006 selv om opprykk til styremedlem ble tilbudt flere ganger.
Så ble Tore involvert i ”Lag slektsbok” prosjektet og jobbet flittig sammen med Arne Langeland. Han opplevde å se dette produktet ferdigstilt og da var han klar for nye oppgaver.
Vi har lenge ment at det ville være riktig å tilby medlemmene en mulighet til å testamentere slektsforskingen sin. Slik at hver enkelt har en sikkerhet for at selve forskingen blir tatt vare på og kan glede andre. Tore tok på seg arbeidet med å lede utredningen av dette. Våren 2011 la dette prosjektet fram sine konklusjoner og fikk tilslutning fra styret på alle sine forslag.
En ide var å lage en ny bok med råd og vink innenfor området testamentering av slektsforskermateriale. Dette sto Tore i spissen for. Denne høsten meldte han at han ikke var i form og ba om at andre måtte overta. Dette var helt ulikt ham.
Da vi i 2010 ble enige om at DIS-Norge burde ha en kontrollkomite var Tore Vøien en selvskreven kandidat. Dette takket han ja til og startet straks med strukturering av dette arbeidet. Han var pennefører for møtene, men også den som spilte inn mange notater om oppgaver og roller for dette nye organet. Dessverre døde Tore før denne jobben ble avsluttet.
Ved landsmøtet i 2008 meldte Tore seg og sa at han i andre kretser var kjent for sine kvad. Han ville gjerne komme med et slikt til middagen under landsmøtet. Det er ikke hver dag medlemmer kommer med slike tilbud, så vi snakket sammen og ble enige om at han skulle skrive og framføre et kvad.
Også under det siste landsmøtet var Tore med – han leste bidragene fra vinnerne i konkurransen Digitalt Fortalt. Stemmen hans var god, vi husker den.
Ellers var Tore alltid til stede med kameraet sitt og delte villig bildene slik at vi i dag kan dokumentere mange av aktivitetene våre.
Jeg velger å slutte med noen av Tores egne ord fra kvadet i 2008: ” Blandt Torills gravforskere finnes også mange runeristere. De har fått en sykdom som utbrer seg over hele riket. Torill selv er sterkt angrepet, hun rister daglig i sjefsbloggen mens slaver og friller må holde seg til sine egne små husmannsblogger. Før i tiden, for lenge siden, 5 år eller så, skrev man dagbok, og den skulle ikke leses av noen, i alle fall ikke før lenge etter at man var død. Men nå skal dagboken legges ut på veven slik alle kan lese den, ennå mens man lever. Siden det som ristes på verdensveven aldri forsvinner kan det synes som et udødelighetsønske utbrer seg blandt DISserne. ”
Takk Tore
Vi lyser fred over ditt minne.

Torill Johnsen (leder DIS-Norge)