DIS-Norge
 
  English Norsk  

To jubilanter

To av Slekt og Data Oslo/Akershus samarbeidspartnere feirer jubileer i løpet av juni 2017.

Riksarkivet 200 år

6. juni 1817 vedtok den norske regjeringen i Christiania å få ryddet i de gamle arkivsakene på Akershus slott. De verdifulle historiske dokumentene skulle tas vare på av et nytt organ, Riksarkivet.

De gamle arkivsakene inneholdt blant annet stattholderens etterlatenskaper fra Dansketida.

I starten var ikke Riksarkivet en gang bemannet. Ingen hadde ansvar for å holde orden i hyllene eller veilede de som ønsket å se på materialet. Først i 1835 ble det ansatt en assistent, Dominicus Nagel Bech, mens den første sjefen, Riksarkivaren, var Henrik Wergeland. Den første arkivkatalogen kom i 1842.

I 1866 fikk Riksarkivet lokaler i Stortingsbygningen. Videre flytting skjedde i 1914 til Bankplassen. Mens det første skreddersydde lokalet kom først i 1978 på Kringsjå. Seinere har disse magasinene blitt stadig blitt utvida i berget ved Sognsvann.

Fra 1980-årene skifter fokuset over på også å ta vare på digitalt materiale, samtidig som det mest populære materialet for menigmann og slektsforskere blir lagt ut på Digitalarkivet til allmenn nytte og glede. I dette ligger også at dette materialet blir tilgjengelig for alle, og originalene blir spart for slitasje.

 

På landet, byløkker i Kristiania og Aker

75 interesserte ville høre Finn Holden foredra om byløkker i Kristiania og Aker på medlemsmøtet 3. mai 2017.

Finn Holden

Finn Holden er cand. philol. med historie hovedfag. Han har skrevet flere lærebøker i historie, i tillegg til bøkene Akergårder i Oslo (2003), Byløkker i Oslo (2007), Christian IVs by (2012) ogAker Brygge og Tjuvholmen (2014).

Men for oss i Slekt og Data Oslo/Akershus har Finn også en annen historie som mangeårig medlem i distriktslagets styre og leder, så vi kan trygt si at han er en veteran i vårt miljø. 

 

 

 

Bortkomne sjømenn i arkivene

Rolf Dahl fra Slekt og Data Vestfold var foreleser på medlemsmøtet 6. april 2017. 

De omtrent 80 frammøtte fikk høre og lære mere om hvordan vi kan finne fram i og bruke sjøinnrulleringen som kilde til forfedrene våre.

Opphevelsen av Navigasjonsakten

En viktig historisk hendelse skjedde i 1850. Da ble Navigasjonsakten opphevet Les mer her: https://snl.no/Navigasjonsakten

Denne loven ga engelske redere monopol på oversjøisk frakt fra de engelske koloniene. Før denne tiden må man i de militære ruller for å finne sjøfolk.

Det er kun marinesoldater som ble rulleført, så det finnes sikkert mange sjøfolk som ikke er ført noen steder.

Etter 1850 begynte den norske handelsmarinen å vokse, så sivile myndigheter tok hand om rulleføringen, selv om de militære fortsatt brukte rullene for kontrollens skyld. Rulleføres er å bli ført inn i en rulle, en protokoll eller en bok. De militære fortsatte til langt inn på 1900-tallet med å føre de militære ruller over sjøfolkene.

Fylkene Vestfold og Østfold innerst i Viken hadde nesten felles arbeidsmarked, men kildene fra øst- og vestsiden av Oslofjorden er organisert noe ulikt. 

Veier inn i sjøinnrulleringa

Den enkleste måten er å begynne i statsarkivet og mange av protokollene er nå skannet inn i Digitalarkivet.

 http://www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Om-Digitalarkivet/Om-kjeldene/Sjoeinnrullering

 

Nordmenn i Latin-Amerika før 1940: Hvordan finne dem?

Medlemsmøtet 1. mars 2017 handlet om alle de emigrantene som reiste en annen vei; til Latin-Amerika.

Steinar Andreas Sæther

Førsteamanuensis i latinamerikansk historie ved Universitetet i Oslo Steinar A. Sæther fortalte om databasen «Historisk register over utvandrede nordmenn i Latin-Amerika» (HULA).

Steinar A. Sæther ledet fram til 2016 et forskningsprosjekt om norske migranter i Latin-Amerika mellom 1820 og 1940. Prosjektet resulterte blant annet i boka Expectations Unfulfilled: Norwegian Migrants in Latin America, 1820-1940 (Leiden: Brill, 2016), en utstilling om nordmenn i Latin-Amerika på Utvandrermuseet i Ottestad, en doktoravhandling om norske reiseskildringer fra Mexico og utviklingen av databasen HULA.

 

 

 

 

 

 

 

De omtrent 50 frammøtte fikk høre om etter første verdenskrig og fram til 1940 dro til Latin-Amerika. Migrantene dro for å jobbe og hadde ikke nødvendigvis som mål å bosette seg der. Snittalderen var på tjue år.

HULA

Databasen ble laget for å kunne gjennomføre prosjektet. De oversiktene som allerede fantes var veldig mangelfulle.

Målet var å samle mest mulig informasjon om alle personer født i Norge som oppholdt seg i kortere eller lengere perioder i Latin-Amerika mellom 1820 og 1940.

Mange nordmenn reiste med båter med klippfisk og er ikke registrert som emigranter.

Mange dro ikke bare til et sted, men migrerte til flere land.

 

Vandring i de fattiges kvartal

Slekt og Data Oslo/Akershus sommerutflukt skjer onsdag 7. juni klokka 18.00-20.00

Innenfor noen få hundre meter rundt Storgata finnes det skatter av rik sosialhistorie. Her lå Tukthuset, Tvangsarbeidsanstalten Prindsen, Fattigsykehuset Krohgstøtten, fattighus for eldre og ulike matstasjoner og privat veldedighet. 
Oslo byarkiv tar deg med på en vandring i de fattiges historie, som er en del av historien om arbeiderklassens kår i byen. 

Oppmøte på Youngstorget. Avslutning ved utestedet Gaasa. 

  • Oppstart ved fontenen på Youngstorget.
  • Neste stopp er restene av tukthusmuren som gjennomborer sentrum politistasjon.
  • I tukthuset skulle tiggere og løsgjengere straffes med hardt arbeid.
  • I Calmeyersgaten er det få synlige spor etter Indremisjonens grøtutdeling, men i området er det fortsatt matutdeling.
  • Neste stopp er det gamle fattigsykehuset Krohgstøtten og fattighus for eldre like ved dagens legevakt.
  • Siste stopp er Tvangsarbeidsanstalten Prinds Christian Augusts Minde, som står med fabrikkbygninger og hovedhus slik det sto i 1900. Her er det nå servering og mulig å sette seg ned. 

Turen tar i underkant av to timer, selv om området vi skal bevege oss i er relativt lite. 

Ta på gode sko! 

Velkommen til årets sommerutflukt!

 

Slektskafe lørdag 29. april 2017

En lørdag i april i Øvre Slottsgate 2B

Det er igjen slektskafé i Øvre Slottsgate 2B. Vi åpner kl. 10.00 og stenger kl. 14.00. Nå kan du gjøre deg kjent med de mange «betal»-databaser som vi har abonnement på. Disse er også tilgjengelige for medlemmer, i 3. etasje hver alle hverdager i kontortidenmen det kan være en fordel å bli kjent med dem under veiledning på slektskaféen. I kontortida må man søke uten veiledning.

Slektskaféen arrangeres sammen med NSF, og deres fine bibliotek er åpent. Det er fri adgang for alle, så ta gjerne med noen som er interessert i å starte med slektsforskning. Det er hjelp til søk både i 1. etasje og i 3. etasje, og du kan også få assistanse med slektsprogrammer.

 

Medlemsmøte i mai: Byløkkene i Kristiania og Aker

Vi er så heldige å få besøk av en veteran i Slekt og Data Oslo/Akershus for å holde foredrag på medlemsmøtet onsdag 3. mai 2017 klokka 18.00 i Wergelandsalen på Riksarkivet. 

Byløkker i Kristiania og Aker

Finn Holden er en godt voksen historiker og slektsforsker som har lang fartstid i organisasjonen vår. Han har skrevet flere bøker med lokalhistorie fra Kristiania og Aker, slik som "Vinderen, fra fangstboplass til moderne bydel", "Akergårder i Oslo", "Byløkker i Oslo" og "En fortelling om Bygdøy". 

Kveldens foredrag handler om den tida da store deler av dagens Oslo var bondeland og utvikling av byløkkene, hvem som eide de, hvem bodde der og deres historie og leveforhold. Finn Holden vil også ta for seg hvilke kilder han har brukt i sine bøker og forskning, hvor de finnes og hva de inneholder av informasjon om stedene og menneskenes historie. 

Til venstre er Petroclus von Hirsch' kart over Christiania 1794 og bymarka 1795, hentet fra Oslo byarkivs nettsider, https://www.oslo.kommune.no/OBA/

 

Barn under okkupasjonen

Historiker Guri Hjeltnes hadde foredraget på medlemsmøtet for Slekt og Data Oslo/Akershus 1. februar 2017.

Etter gjennomgang av Slekt og Data Oslo/Akershus' mange aktiviteter kommende måned, fikk ca 60 frammøte høre et foredrag om et tema som berører mange. Mange av de som var barn under annen verdenskrig og opplevde krigshverdagen lever fortsatt. Guri Hjeltnes fortalte hvor vi kan finne kilder og historier rundt deres erfaringer. 

  • Barns liv under krigen omhandler også resten av innbyggerne i Norge. Barns historie er en integrert del av de voksne og ungdommers historie.
  • Hvordan finner vi kilder til barns historie? Det finnes mange eksempler på at personer som var små barn under krigen, har skrevet om sine opplevelser under okkupasjonen.
  • Barnefedre som arbeidet for tyskerne i de første månedene 1940 tjente penger til familien som kom barn til nytte.

Kilder til livet i et okkupert land omtaler og gjelder både voksne og barn. Eksempler til kilder er mange og vi nevner blant annet:

  • Historisk statistikk
  • Demografisk utvikling
  • Arkiver i ulike departementer, direktorater, etater, nemnder med flere
  • Arkivene etter Forsynings- og rasjoneringskontorer
  • Landbruksorganisasjoner / institusjoner

Arkivene etter forsyningsnemndene er en bra kilde til familienes situasjon under krigen. Det samme er rasjoneringskontorene. Andre gode kilder til livet under okkupasjonen er folk selv, minnesamlinger, skriftlige erindringer, intervjuer og brev. Videre gir dagbøker og 7.-sanser innblikk i folk liv. Andre gode kilder er aviser, NRK-programmer og bilder.

 

Medlemsmøte Slekt og Data Oslo/Akershus 5. april 2017: Om sjømannsruller

Slektsforskningens glemte grammatikk ved Rolf Dahl (Slekt og Data Vestfold)

Foredraget dreier seg om hva vi kan finne i Sjøinnrulleringsmaterialet på Digitalarkivet.
 
Slutten av 1800 tallet var en ekspansiv periode, for sjøfartens Norge. Den inneholdt alt som skulle til for å skape gode tider for en industrinasjon. I Viken (Oslofjorden) hadde man kapital fra den nordlige delen, råstoff fra den østlige og transport fra den vestlige del. Et virksomt samspill av flinke mennesker med stort pågangsmot og stor eventyrlyst. Arkivene etter denne tiden holder godt på sine hemmeligheter, men de er ikke uløselige. Man finner kanskje sin oldefar og bestefar, som mannskap eller skipper på ei flott seilskute. 

 

Etter samlingen i Wergelandsalen flytter vi opp i kantinen hvor det blir kaffe, hjemmebakst og mulighet for en slektsprat.

 

 

Slektskafe lørdag 25. mars 2017

Det er igjen slektskafé i Øvre slottsgate 2B. Vi åpner kl. 10.00 og stenger kl. 14.00. Nå kan du gjøre deg kjent med de mange «betal»-databaser som vi har abonnement på. Disse er også tilgjengelige for medlemmer, i 3. etasje hver alle hverdager i kontortidenmen det kan være en fordel å bli kjent med dem under veiledning på slektskaféen. I kontortida må man søke uten veiledning.

Slektskaféen arrangeres sammen med Norsk Slektshistorisk Forening, og deres fine bibliotek er åpent. Det er fri adgang for alle, så ta gjerne med noen som er interessert i å starte med slektsforskning. Det er hjelp til søk både i 1. etasje og i 3. etasje, og du kan også få assistanse med slektsprogrammer.

 

Syndiker innhold