DIS-Norge
 
  English Norsk  

Årsmøtet DIS-Oslo/Akershus 2016

I henhold til vedtektene for DIS-Oslo/Akershus er våre medlemmer informert om frister for innsending av saker til vårt årsmøte 2. mars 2016. Årsmøteinnkalling og vedlegg vil publisert på denne siden etter hvert som de blir klar fra styret, valgkomite og revisor, seinest to uker før årsmøtet. 

 

Foredrag fra Slektsforskerdagen 2015

 

Medlemsmøte onsdag 13. januar 2015: Føderåd – pensjon eller sosial forsikring?

Vi beveger oss snart over i et nytt slektsforskningsår. 

Styret i DIS-Oslo/Akershus inviterer med dette til det første medlemsmøtet 13. januar 2015 klokka 18.00. 

Vi holder oss på Riksarkivet og Wergelandssalen. 

Temaet for det første medlemsmøtet er Føderåd - pensjon eller sosial forsikring? ved Lars Løberg.

Kår- og føderådsordninger er kjent i det norske bondesamfunnet til alle tider. Hensikten har vært å ivareta økonomiske rettigheter, og vi finner slike avtaler i all hovedsak i forbindelse med eier- eller brukerskifter på gårdsbruk. Ordningen var uten formell lovhjemmel, og det er derfor et utall forskjellige måter slike avtaler er formulert på. Foredraget vil sette lys på hensikten med ordningen, hva som ble regulert – og hvorfor, hva avtalene kan fortelle om levekår og hvor vi kan finne slike avtaler i kildene.

Vi låner presentasjonen av foredragsholderen fra SlektshistoriewikiNorsk Slektshistorisk Forenings hjemmesider

 

En bøddels livshistorie

Norske bødler har ikke alltid blitt sett på som stuereine av sine medborgere i samfunnet. Torgrim Sørnes har gjort det til sitt litterære prosjekt å skildre deres gjerninger så lenge de har vært sporbare i arkivene. Dette fikk de som møtte opp en mørk aften på Riksarkivet onsdag 2. desember 2015. Da holdt DIS-Oslo/Akershus sitt siste medlemsmøte for året. 

Torgrim Sørnes snakka om  “Bøddel” Mathias Christian Fliegenring (1685-1729) - skarpretterens liv og død for omtrent femti oppmøtte lydhøre tilskuere. 

 

 

 

Et bøddelembete var noe men giftet seg til eller arvet. Stort sett alle bødlene i Norge dette tidsrommet var fra dagens Tyskland. Bødlene var ikke bare ansvarlig for henrettelser, men hadde i oppdrag å foreta andre korporlige avstraffelser, som brenning med svijern, pisking og kniping med glødende tenger. 

De ble ansett som ureine i samfunnet og fikk ikke gå til nadvern med de andre borgerne, ei heller drikke Jesu blod av samme beger. Bijobber de ble satt til kunne være hundefangere, merraflåere eller å skjære ned selvmordere. Mange av disse funksjonene gikk seinere over til rakkerne. Yrket kunne gå i arv, mange barn av bødler ble kirurger som åpna byller eller foretok amputasjoner og trepanasjoner (åpnet hodeskaller for å avlaste trykk). Bøddelens anseelse i samfunnet kunne øke med inntekten. 

 

Kurs for viderekomne i Brothers Keeper - fortsatt ledige plasser!

Kunne du tenke deg et videregående kurs i slektsprogrammet Brothers Keeper? Da har du mulighet lørdag 12. desember - det er noen få plasser igjen!
 

Send e-post til kurs@oa.disnorge.no hvis det er av interesse!
 
Program:
  • Litt om BK7, også i forhold til BK6 (bl.a. oppsett av viktige parameter)
  • Konvertere fra BK6 til BK7
  • Personer og bytte familierelasjoner; partner, barn, foster-/stebarn osv.
  • Hvordan knytte kilder til dataene
  • Hvordan knytte bilder til dataene
  • Forhåndsvisning av rapporter og PDF
  • Søkemetoder i programmet bl.a. ordsøk, personsøk
  • Rapporter, bla. Slektens opphav
  • Lister
 

Kursavgift:
Medlemmer: kr 400,-
Ikkemedlemmer: kr 650,-

Kurset holdes  i våre lokaler i Øvre Slottsgate 2B i Oslo.
MRK: Kurset holdes i Gerhardsenrommet, vis a vis heisen.

Her kan du se hvor lokalet ligger: Kart  

Dato: Lørdag 21.november 2015
Tid: 11:00 – 15:00
Kursnr: OA-BK-0815

 

Siste slektskafe før Jul lørdag 28. november 2015

Førstkommende lørdag, 28. november, er det igjen slektskafé i Øvre slottsgate 2B. Vi åpner kl. 10.00 og stenger kl. 14.00. Nå kan du gjøre deg kjent med de mange «betal»-databaser som vi har abonnement på. Disse er også tilgjengelige for medlemmer, i 3. etasje hver mandag i kontortiden, men det kan være en fordel å bli kjent med dem under veiledning på slektskaféen. Mandagene må man søke uten veiledning.

Slektskaféen arrangeres sammen med NSF, og deres fine bibliotek er åpent. Det er fri adgang for alle, så ta gjerne med noen som er interessert i å starte med slektsforskning. Det er hjelp til søk både i 1. etasje og i 3. etasje, og du kan også få assistanse med slektsprogrammer. Kaffe og vafler serveres, og slektspraten går livlig rundt bordet i 3. etasje. Hvis noen med litt erfaring kan tenke seg å hjelpe til, setter vi pris på det!

 

Medlemsmøte DIS-Oslo/Akershus onsdag 2. desember 2015: Skrekk og gru

Et tema fra vår mørke del av historien trenger ikke å være bare kjedelig og dystert. Foredraget på vårt adventsmøte i Wergelandsalen på Riksarkivet heter  “Bøddel” Mathias Christian Fliegenring (1685-1729) - skarpretterens liv og død. 

 

Vi håper å gjenta suksessen fra desembermøtet i 2011, der mange gikk glipp av gynekologen som har gjort norske bødler til sitt litterære prosjekt, Torgrim Sørnes. Han har gitt ut tre bøker om norske bødler og dødsstraffens historie i Norge; "Ondskap. De henrettede i Norge 1815-1876", "Uten nåde. De henrettede i Norge 1783-1814" og "Mørkets gjerninger. De henrettede i Norge 1772-1782. De to siste titlene er fortsatt til salgs og foredragsholderen pakker en sekk med signerte eksemplarer til en pris av 200.- per bok. Her er det dyster historie til å legge under juletreet eller grøsse til i en mørk adventskveld. 

Torgrim Sørnes drifter også hjemmesida www.ondskap.org, der vi kan finne mye informasjon både om bødlene og de henrettede. 

Når Torgrim Sørnes debuterte som foredragsholder for DIS-Oslo/Akershus 5. desember 2012, var det faktisk øyeblikk av latterkrampe blant publikum, så vi bør forvente uvanlige lyder på et slikt dystert tema. 

 

 

 

Etter foredraget blir det som vanlig slektsprat, kaffe og kaker i kantina. Velkommen til en mørk aften!

 

Foreløpig presentasjon av den nye sjøhistorien og Krigsseilerregistret

"Foreløpig presentasjon av den nye sjøhistorien og Krigsseilerregistret"

ved Thorbjørn Solberg Andersen og Tore Jan Clausen fra Lillesand sjømannsforening. 

Omtrent åtti slektsforskere møtte opp en tåkefull kveld i Wergelandsalen på Riksarkivet onsdag 4. november. Carl Birger innledet med informasjon om aktiviteter fram til neste medlemsmøte.

Gjestene fra Aust-Agder kommer fra en liten sjømannsforening med omtrent 150 medlemmer. Foreningens hovedfokus har de siste årene vært krigsseilere og de har bygget opp en database for krigsseilere fra begge Agderfylkene, http://stiftelsen-arkivet.no/Krigsseilere-fra-Agder. I tillegg hadde foreningen samlet mye materiale fra sjøfartshistorien, som har blitt hovedregisteret som krigsseilerregistret er en del av, http://www.sjohistorie.no/.

I samarbeid med Stiftelsen Arkivet og Samlerhuset har det kommet penger på bordet for å bygge en ny nasjonal krigsseiler-database på nettet. Målet er å samle materiale fra arkiver i Norge, Storbritannia og USA og at hver krigsseiler skal få sin «hjemmeside». Den nye databasen vil få adressen www.krigsseilerregisteret.no.

 

Bildene forteller

Rådgiver Vivi Aaslund presenterte bilder i ulike sjangere fra fotosamlingen i Arbeiderbevegelsens arkiv (Arbark) for omtrent 80 frammøtte på medlemsmøtet den 7. oktober 2015 .

Hva forteller bildene om arbeidsfolks liv? Hvordan var det å flytte inn til storbyen fra landsbygda? Vi fikk presentert noen av fotosamlingens ikoniske bilder som Fyrstikkarbeiderstreiken. Disse bildene av folks liv både i hverdag og fest forteller om klær, standsforskjeller, gammel og ung, interiør og framveksten av drabantbyene og mye, mye mer.

Vi kan finne personhistorie i kildene hos Arbark, men trenger en del opplysninger om personen man søker etter. Var han / hun aktiv i en  lokal fagforening, aktiv politiker på venstresiden eller lignende.  Arbarks skriftlige kilder er et flott supplement når man skal skrive livshistorier eller personhistorier.

 

 

 

 

Fakta om Arbark:

Arbarks fotosamling inneholder rundt 1,5 millioner bilder. Arbeiderbevegelsen og fagbevegelsen har siden Arbarks opprettelse i 1908 bidratt med avleveringen av sine bilder, det være seg fra partiforeninger, fagforbund og -foreninger med flere. Den største enkeltsamling er Arbeiderbladets bildearkiv.

 

Aftenposten lager oppskrift på 1891-tellinga

På Aftenpostens sider for Innsikt - Fakta har de lagt ut en artikkel med oppskrift på hvordan du kan finne fram i folketellinga fra 1891. De har fått hjelp av Kristian Hunskaar fra Riksarkivet til å vise hvordan vi finner fram i denne folketellinga på Digitalarkivet. Her er linken til artikkelen: Klikk deg inn i fortiden hjemmefra.

Bildet er lånt fra Aftenposten sin nettside. 

 

Syndiker innhold