DIS-Norge
 
  English Norsk  

Bildene forteller

Rådgiver Vivi Aaslund presenterte bilder i ulike sjangere fra fotosamlingen i Arbeiderbevegelsens arkiv (Arbark) for omtrent 80 frammøtte på medlemsmøtet den 7. oktober 2015 .

Hva forteller bildene om arbeidsfolks liv? Hvordan var det å flytte inn til storbyen fra landsbygda? Vi fikk presentert noen av fotosamlingens ikoniske bilder som Fyrstikkarbeiderstreiken. Disse bildene av folks liv både i hverdag og fest forteller om klær, standsforskjeller, gammel og ung, interiør og framveksten av drabantbyene og mye, mye mer.

Vi kan finne personhistorie i kildene hos Arbark, men trenger en del opplysninger om personen man søker etter. Var han / hun aktiv i en  lokal fagforening, aktiv politiker på venstresiden eller lignende.  Arbarks skriftlige kilder er et flott supplement når man skal skrive livshistorier eller personhistorier.

 

 

 

 

Fakta om Arbark:

Arbarks fotosamling inneholder rundt 1,5 millioner bilder. Arbeiderbevegelsen og fagbevegelsen har siden Arbarks opprettelse i 1908 bidratt med avleveringen av sine bilder, det være seg fra partiforeninger, fagforbund og -foreninger med flere. Den største enkeltsamling er Arbeiderbladets bildearkiv.

 

Aftenposten lager oppskrift på 1891-tellinga

På Aftenpostens sider for Innsikt - Fakta har de lagt ut en artikkel med oppskrift på hvordan du kan finne fram i folketellinga fra 1891. De har fått hjelp av Kristian Hunskaar fra Riksarkivet til å vise hvordan vi finner fram i denne folketellinga på Digitalarkivet. Her er linken til artikkelen: Klikk deg inn i fortiden hjemmefra.

Bildet er lånt fra Aftenposten sin nettside. 

 

Identitet og identifikasjon. Fra skalleform til DNA

Historien om antropologi

Foredragsholderen Per Holck er Professor Emeritus (Universitetet i Oslo) i anatomi med biologisk antropologi som spesialfelt. Han snakket for omtrent 60 frammøtte på medlemsmøtet onsdag 2. september 2015.

Med utgangspunkt i bilder på storskjermen (vedlagt) skisserte han hvordan antropologisk vitenskap har endret seg gjennom tidene.

 

Noen spørsmål er stilt gjennom hele menneskeheten:

Hvem er vi egentlig? Hvor kommer vi fra? Hvem er våre forfedre?

Aristoteles: Mannen ga trekk til barnet, kvinnen bare bar det fram. Alla som ikke var menn, var enten vanskapte eller kvinner.

Mendels arvelover: 1860-årene. Like mye arv fra begge foreldrene til avkommet.

Renessansen: Mennesket blir beskrevet som ulike individer med ulikt utseende. Den bibelske skapelseshistorien ble tatt bokstavelig.

Skalleformer ble skildret av medisinerne. Petrus Campus (1722-1789) skildret det ideelle ansikt (det menneskelige horisontalplan). Johan Friedrich Blumenbach (1752-1840) klassifiserte menneskene i raser.

Anders Retzius (1796-1860) la fram teorien om at menneskene var inndelt i kortskaller og langskaller. Menneskene ble gjort målbare ved hjelp av avstandsmålinger av hodeform.

Nasjonalisme søkte bevis i antropologiske studier (rasehygiene)

Rettsantropologi ble eget fag (rekonstruksjon på grunnlag av biologiske rester)

-Øreform kan være like identifiserbar som fingeravtrykk

 

MENIGHETENS GAMLE KIRKEBØKER. Fra St.Hallvard katolske kirke i Oslo.

St.Hallvard katolske kirke i Oslo har offentliggjort avskrift av meningetens gamle kirkebøker fram til 1914.

Bruk linken: http://sthallvard.katolsk.no/krkbok/index.htm

 

 

Sommerutflukter i juni

DIS-Oslo/Akershus har måtte arrangere årets sommerutflukt tre ganger på grunn av overveldende interesse for Annen Verdenskrigs historie i Oslo. Mer enn 120 medlemmer og ledsagere har vært med på vandringene 3., 18. og 22. juni 2015. Vi takker Sigmund Holt og Jane Ennis for guiding i nær fortid.

Vi gikk fra Churchillstatuen på Solli Plass, ned Parkveien til Oslo Handelsgymnasium og Terbovens bunker, hadde stopp ved 7. Juni Plassen og Victoria Terrasse, møtte Kjakan og sykkelen ved Universitetsplassen, stoppet på Eidsvolls Plass før Sigmund Holt snakket om sin familie på begge sider ved Gamle Losjen. Utfluktene endte på Akerhus Festning ved stedet der Vidkun Quisling ble henrettet 24. oktober 1945.

Mer fordypende referat kommer i neste nummer aV DISputten og noen bilder er også lagt ut i eget album på våre facebooksider https://www.facebook.com/media/set/?set=a.880081328724172.1073741828.214420548623590&type=3

Jane Ennis var en kunnskapsrik guide i krigshistorien, mens Sigmund Holt fortalte egasjert fra egen families historie under Annen Verdenskrig.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

DIS-Oslo/Akershus ønsker alle medlemmer en riktig god sommer og velkommen til nye aktiviteter fra slutten av august!

 

Sommernummeret av DISputten 2015

Sommernummeret av DISputten er nå publisert!

Har du lyst til å se på tidligere utgitte nummer av bladet så ta en titt her: DISputten, vårt medlemsblad

Ta gjerne en titt på bladet som FlippingBook!

Du finner de også på menyen til venstre under Innholdsoversikt

Ønsker du å se på andre distriktslags medlemsblader så finner du de her:
DIS-Østfold: ØstfoldDIS
DIS-Hedmark: DIS-Nytt
DIS-Vestfold: DIZ

 

Medlemsmøte 6. mai 2015: inn- og utvandring fra Sørlandet til og fra USA

Siv Ringdal som er stipendiat ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitet i Oslo, trollbandt 90 medlemmer i Wergelandsalen på Riksarkivet med foredraget "Frem og tilbake USA-Norge. Amerikansk kulturell påvirkning fra dem som vendte hjem, særlig til sørlandskysten".

Selv om dette ikke er relevant til slektsforskning er våre medlemmer sultne på historier, særlig om de som dro over dammen og hvilke påvirkninger de brakte med seg hjem til Norge. Lista er den kommunen i Norge som har hatt mest arbeidsutvandring, ja faktisk pendling, til og fra USA. Mennene dro over særlig som sjømenn og bygningsarbeidere, jentene var syersker og hushjelper. De brakte den amerikanske kulturen og språket med seg hjem til Sørlandet, i ord og gjenstander, kultur og handlinger. Lista er faktisk kommunen med størst utvandring i forhold til innbyggertall.

 

Folketellinga 1815 er 200 år

Dette var egentlig en numerisk folketelling, men noen navnelister er bevart. I anledning av at 30. april er tohundreårsdagen for tellingsdatoen, har Digitalarkivet publisert disse. 

Fra vårt eget distrikt er følgende områder dekka: 

Folketelling 1815 for Asker prestegjeld, Tanum sokn og Haslum sokn 

Folketelling 1815 for 0301 Kristiania kjøpstad

Folketelling 1815 for 0240S2 Hurdal prestegjeld, Feiring sokn

Bildet er henta fra Hurdal. 

 

Oppegård i arkivene

Oppegård kommune fyller 100 år. I den anledning lanserer Folloarkivet en egen jubileumsblogg som absolutt kan være interessant for våre medlemmer, https://oppegaardiarkivene.wordpress.com/

Vi sakser fra nettsidene: "Denne bloggen skrives av Folloarkivet og lanseres i forbindelse med Oppegård kommunes 100-års jubileum i 2015. Gjennom ulike blogginnlegg vil du kunne lese om utvalgte deler av kommunens historie slik den fremstår i arkivene. Da kommunen ble utskilt fra Nesodden i 1915 ble det stilt spørsmål om så få innbyggere var i stand til å drive en egen kommune. Svaret på dette gjenspeiles godt i arkivene."

På nettsidene til Folloarkivet er det ellers mange eksempler på hvilket materiale vi kan finne der, det vil være vel verdt å ta en tur dit hvis en har røtter i nedslagsfeltet til institusjonen, Frogn og Oppegård kommuner. 

 

Foto: Eksamensprotokoll for Oppegårdsskolene 1871-1876 (Folloarkivet)

 

Arrangement på Nasionalbiblioteket: Darwin,skilpaddene og en norsk sjømann

 

 

Det som vil være av spesiell interesse for medlemmene i DIS-Oslo/Akershus er hvordan Nasjonalbiblioteket jobbet med å finne fram til denne mannen og bevise at han var norsk. Metodene de brukte er helt identiske med de de ville brukt om vi skulle ha hjulpet en slektsforsker. Så foredraget vil vise dere hvordan Nasjonalbiblioteket bruker våre kilder og innganger til dette arbeidet.

 

Syndiker innhold